Bakgrunn

Dei opprinelege settefiskanlegga har gått frå å væra anlegg med minimalt behov for teknologi, til komplekse prosessanlegg med behov for avanserte overvåkningssystem og kontinuerleg tilsyn. RAS–anlegg er eit anlegg som har installert vassbehandlingskomponentar som filtre for fjerning av partiklar som til dels fòrspel og avfallsstoff, og såkalla biofiltre eller biologiske filtre der ein ved hjelp av bakteriar omdannar skadelege stoff for fisken til stoff som fisken tåler betre. Denne teknologien gjer at næringa kan bruke store delar av vatnet i anlegget. (Historisk utvikling → Havbrukslære (havbrukslare.no))

Fagskuleutdanning innan RAS er finansiert gjennom løyvingar frå HK-dir og Ryfylkefondet.

Fire emne á 15 studiepoeng:

•    Kjemi, biologi og fysiologi - vår 2025
•    Robotisering og digitalisering – haust 2025
•    Oppdrettsteknologi – vår 2026
•    Sirkulærøkonomi, jus og HMS - haust 2026

Oppstart for emne 2: 10.09.2025

Søk her
 

Kompetansebehova

Akvakulturnæringa er i stadig utvikling og treng kompetanse innan landbasert oppdrett. Oppdretta framover vil i større grad liggja på land. I dag ser me at dei fleste av desse som settefiskannlegg, men det kjem og fleire reine påvekstanlegg med mål om å få ein større meir robust smolt ut på sjø.

Det er eit aukande fokus på fiskehelse og fiskevelferd. Fiskehelserapporten frå 2023 viser utfordringane næringa står i, og i denne samanheng kan det sjå ut som at utviklinga med landbasert teknologi som RAS, kan vera ein viktig faktor for å betre kontroll av produksjon og ikkje minst fiskevelferda.

RAS-utdanning vil i denne samanheng vera viktig i møte med framtidas utfordringar i akvakulturnæringa, og er eit behov akvakulturnæringa har fremma.

Målet for utdanninga er å

• auka kunnskapen om RAS-teknologi og forståing for samspelet mellom fisken og vatnet (miljøet) den lever i.
• bidra til å auka fokus på fiskehelse og velferd, og korleis digitale verktøy kan påverka og brukast for å skapa ei god etisk og berekraftleg akvakulturnæring i framtida.
• bidra til kunnskapsdeling og kunnskapsutvikling med sikte på styrkja studentane sin kompetanse på området og å fremma samarbeid i næringa og mellom ulike interesser.
• forstå korleis økonomi og reglar verkar inn på biologien og dei utfordringar som ligg i skillet mellom teori og praksis.
   

Organisering 

Studiet er modulbasert, primært med samlingar i Ryfylke. I tillegg blir det noko nettundervisning. Det er lagt opp til tre - fire samlingar per modul.

Samlingar hausten 2025:
1.    10.09. – 12.09.
2.    30.10. – 01.11.
3.    11.12. - 13.12.

(Datoane kan bli justert i samarbeid med studentane etter studiestart. Eksamen kjem i tillegg.)

Enkeltemne

Søkjar kan velgja enkeltemne og vil ved gjennomført og bestått emne få karakterutskrift for dette. Studenten kan ved seinare høve søkja om å ta resterande emne og få vitnemål for heile utdanninga.

Opptak på bakgrunn av fagbrev

Normalt treng du fagbrev som fagoperatør i akvakultur, havbruksteknikk, akvakulturfaget med marine fag, akvateknikk, teknologi og industrifag, fiske og havbruk, automatiseringsfag, vann- og avløpsteknikk, prosess, bygg og anlegg, IKT-driftsteknikarfaget og maritime fag, eller praksis frå næringa i minst fem år for å få plass på studiet. Andre fagbrev blir og vurdert som realkompetanse, sjå meir om dette nedanfor. 

Dersom fagprøven ikkje er gjennomført ved søknadstidspunktet, kan det gjerast opptak på vilkår om bestått fagprøve innan 31.12 i opptaksåret (jf. kap. 2 i fagskoleforskrifta).

Opptak på bakgrunn av realkompetanse

Du kan òg bli tatt opp på bakgrunn av lang erfaring frå fagfeltet (altså basert på realkompetanse). Realkompetanse er all kompetanse personen har gjennom formell, ikkje-formell og uformell læring. Dette kan vera kunnskap og erfaring du har fått gjennom utdanning, løna eller ulønt arbeid, organisasjonserfaring, fritidsaktivitetar, eller på annan måte (jf. § 1-4 i forskrift for Fagskolen Rogaland).

Innhald i det enkelte emne 

Emne 1: Biologi, kjemi og fysiologi

• Genetikk
  • Avl og genetikk
  • Generell kjemi
• Vasskjemi, vasskvalitetsutfordringar (CO2, TAN, farge, partikler, H2S etc.)
• CO2 utluftning, gasslikevekter og bufring
• Oksygenering
• Vasstemperatur og vekst
• Vasskvalitet i RAS, behandling av inntaksvatn
  • Ferskvatn kontra brakkvatn
• Foret si innverknad på vasskvaliteten
• Desinfeksjon av produksjonsvann, mikrobiell kontroll
• Risikohandtering – driftsutfordringar frå land til sjø kvalitet

Emne 2: Robotisering og digitalisering

• Introduksjon til IT - kva er det moglege?
• Overvåking og kontroll i anlegg og mellom anlegg
• Prosesstyring, automasjon, digitalisering
• KI og digital tvilling
• Robotisering
• IT-sikkerhet
• Kunstig intelligens i produksjon av sjømat

     
Emne 3: Oppdrettsteknologi

Oppdrettsteknologi I

• RAS-anlegget, oppbygging og funksjon
• Vatn og røyrdynamikk og kontroll av vatn
• Filtrering av produksjonsvatn
• Oppdrettsenheten, anleggsutforming/dimensjonering for ulike produksjonsformer
  • Prinsipp for koss byggja slike opp
  • Design og dimensjonering

Oppdrettsteknologi II

• Forsking og analyse som del av produksjonskontroll og utvikling
• Statistikk og analyse
• Fiskehelse og fiskevelferd
  • Råvarekjelder
  • Fiskehelse - hygienekontroll
  • Økonomi
  • RAS si innverknad på lakselus
  • Globel Gap 

Emne 4: Sirkulærøkonomi, jus og HMS

• Globale utfordringar
  • Økonomi og berekraft
  • Utfordringar for framtidas matproduksjon
• Trendar, utvikling, design og dimensjonering
• Regelverk og jus
• Grønt skifte og berekraft - produksjonsstrategiar
• Foring, slam og avfall og bruk av slike stoffer
  • Insektproduksjon
  • Gjødsel 
  • Behandling på staden m.v

Alle tema skal ha med seg element av berekraft, HMS og grøn omstilling. 

Meir informasjon 

For meir informasjon, sjå fagplanen for studiet her. (PDF, 629 kB)

Studieavgift

Det er ikkje studieavgift på dette studiet. 

Spørsmål om studiet kan rettast til

Elisabeth Winterhus Julsrud
elisabeth.winterhus.julsrud@skole.rogfk.no