Hvordan samarbeider fagskolene og arbeidslivet for å sikre at utdanningene møter bransjenes kompetansebehov? Dette spørsmålet står sentralt i forskningsprosjektet «Samarbeidsformer og høyere yrkesfaglig utdanning i et nytt landskap».

Prosjektet har undersøkt samarbeidet innen tekniske fagområder. Funnene viser at fagskolene oppfattes som faglig sterke, tett på arbeidslivet og fleksible. Samtidig avdekker rapporten strukturelle og kulturelle utfordringer som bør følges opp.

Vil styrke samarbeidet og bevare fleksibiliteten

En av rapportens anbefalinger er å styrke og systematisere arbeidet i fagrådene. Samtidig understreker forskerne at det er viktig å bevare fleksibiliteten i samarbeidsformene som gir utdanningene nærhet til praksisfeltet.

Rapporten peker også på lærere og avdelingsledere som sentrale initiativtakere og brobyggere mellom fagskolene og arbeidslivet. Forskerne anbefaler at disse rollene blir tydeligere anerkjent og støttet.

For at utdanningstilbudene skal kunne tilpasses arbeidslivets behov raskere, anbefaler rapporten dessuten å øke tempoet i godkjenningsprosesser for nye emner og utdanninger, i dialog med NOKUT og fylkeskommunen.

Anerkjennelse av yrkesfaglig kompetanse

Rapporten løfter også frem betydningen av å anerkjenne yrkesfaglig kompetanse og gi den en tydelig plass i utdanningssystemet.

Forskerne anbefaler å ivareta og videreutvikle en yrkesfaglig søyle på nivå 5, 6 og 7 i Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk (NKR). Yrkesbachelor og yrkesmaster bør utvikles med en tydelig praksisprofil, og yrkesfaglige grader bør vektes likt med akademiske grader i anbudsprosesser.

For Fagskolen Rogaland gir rapporten et kunnskapsgrunnlag for det videre arbeidet med arbeidslivsrelevante utdanninger og samarbeid med bransjene.

Les hele rapporten her.